Toppidrettsutøver forbereder seg mentalt foran glødende kullbål, illustrerer hvordan mental spenning kan oppleves større enn fysisk risiko.
Den største utfordringen ligger ikke i glørne – men i tankene før du tar første steg.

Hvorfor gikk Ole Einar Bjørndalen på glødende kull?

Toppidrettsutøvere trener ikke bare kroppen – de trener også hodet. De søker situasjoner som utfordrer dem mentalt, nettopp fordi evnen til å prestere under press handler mer om psykologisk styring enn fysisk kapasitet.

I mitt arbeid som mental trener for Ole Einar Bjørndalen, ba jeg ham flere ganger gå over glødende kull. Ikke fordi det var nødvendig for idretten – men fordi det tvang frem et tydelig skille mellom opplevd fare og reell fare. For hjernen fremstår flammene som livsfarlige. For føttene, når det gjøres riktig, er det gjennomførbart.

Det ble en kraftfull øvelse i å overvinne frykt, regulere spenning og ta kontroll på egen tilstand. Å stå foran kullene handler ikke om å være fryktløs – men om å tåle frykten uten å la den styre deg.

Og akkurat det samme skjer når vi skal prestere på jobb, holde foredrag, ha et viktig møte – eller gå "planken" når alt står på spill.

Denne artikkelen handler om hvordan du kan styre indre spenning, hindre at hjernen overreagerer, og få ut det beste i deg når det gjelder som mest.

I videoen viste jeg det med en enkel planke. På bakken kunne jeg gått over den hundre ganger.
Mellom to skyskrapere hadde jeg ikke tatt ett steg — selv om oppgaven i seg selv er identisk.

Og det er akkurat dette som er kjernen i mental trening: oppgaven er ofte enkel, men det mentale gjør den vanskelig.

Når frykten overstyrer ferdighetene dine

Du har gjort det før, du kan det og vet hvordan. Likevel stopper noe deg når det gjelder.

Det kan være:

  • å holde en tale

  • å ta en viktig samtale

  • å gå inn i et møte du gruer deg til

  • å søke en jobb du egentlig er kvalifisert for

  • å stille spørsmål i en forsamling

  • å prestere i idrett når konkurransen starter

Det handler sjelden om manglende evner. Det handler om at hjernen overtolker risikoen.

Du frykter ikke selve oppgaven. Du frykter konsekvensene:

    • Hva hvis jeg dummer meg ut?
    • Hva hvis jeg feiler?
    • Hva hvis jeg får negative reaksjoner?
    • Hva hvis jeg ikke er god nok?

Fryktens jobb er å holde deg trygg. Utfordringen er at den også kan holde deg liten.

Hvordan mental trening hjelper deg gjennom frykten

Mental trening handler ikke om å bli fryktløs. Det handler om å håndtere frykten godt nok til at ferdighetene du faktisk har får slippe fram.

Her er fire konkrete verktøy du kan bruke:

1. Normaliser frykten

Frykt betyr ikke at du mangler evner.Det betyr at oppgaven betyr noe for deg.

Når du begynner å se frykt som et tegn på betydning — ikke fare — mister den mye av makten.

2. Bryt ned worst-case

Frykt handler ofte om diffuse katastrofetanker. Still deg spørsmålet:

Hva er det verste som realistisk kan skje?

90 % av tiden er svaret: Det er ubehagelig – men ikke farlig.

Når konsekvensene blir tydeligere og mindre dramatiske, roer kroppen seg.

3. Visualiser det du vil skal skje

Hjernen gjør ingen stor forskjell på det du forestiller deg og det du opplever.Når du ser for deg en god gjennomføring, trener du hjernen på trygghet.

Forskning på idrett og læring viser at visualisering forbedrer både selvtillit og ferdighetsbruk.

4. Gå inn i oppgaven med en «liten start»

Frykt elsker store settinger. Derfor bør du begynne i det små.

Eksempler:

  • Skal du holde tale? Øv foran én person.

  • Skal du prestere i idrett? Gjenskap situasjonen i trening.

Jo flere små eksponeringer du gir hjernen, jo tryggere blir den.

Det viktigste å huske

Du er allerede kvalifisert for mye av det du unngår. Frykten lyver litt — det gjør den for å beskytte deg. Men når du lærer å håndtere den, får du tilgang til den versjonen av deg selv som kan, vil og tror det er mulig.

Mental trening er ikke en luksus for toppidrettsutøvere. Det er en grunnmur for alle som vil bruke ferdighetene sine fullt ut.

Powered by Labrador CMS