Arnold Schwarzenegger: «Jeg har ikke selvdisiplin. Jeg er avhengig.»

Når du vil skape endring i livet ditt – trene mer, få mer energi, eller komme i bedre form – får du ofte høre at det handler om selvdisiplin. «Ikke vent på motivasjon», sier folk i sosiale medier. «Det er selvdisiplin som får meg på trening.»

Men er det sant? Og viktigere: Er det nyttig for deg?

Du skal ikke hente inspirasjon fra helt andre utgangspunkt

For å lære hvordan man får gode resultater, er det lurt å studere dem som faktisk får dem. Men når du skal finne inspirasjon til å komme i gang, er det ofte helt feil sted å starte.

Du tar ikke festinspirasjon fra en alkoholiker bare fordi han er god til å drikke. Så hvorfor henter vi treningsinspirasjon fra mennesker som trener fordi de er avhengige – ikke fordi de overvant motstanden, men fordi de ikke klarer å la være?

Det er to helt forskjellige utgangspunkt.

Selvdisiplin høres tøft ut – men noe annet ligger bak

Mange topptrente sier at de ikke bruker motivasjon – bare selvdisiplin. For en som strever med å trene én gang i uka, kan det høres ut som en dom: «Du trener ikke fordi du er svak.»

Men selvdisiplin alene holder ikke i lengden. Og den reelle utfordringen er denne:

Hvor henter du motivasjonen fra til å tvinge deg selv til noe du ikke har lyst til?

Hvis du dykker litt under overflaten, finner du noe interessant: De fleste som trener ekstremt mye gjør det ikke fordi de har enorm selvdisiplin – men fordi trening gir dem en så sterk belønning at de ikke klarer å la være.

Arnold Schwarzenegger: «Jeg har ikke selvdisiplin. Jeg er avhengig.»

Ingen mindre enn Arnold selv har sagt det rett ut: «Jeg har ikke selvdisiplin når det gjelder trening. Jeg er avhengig.»

For ham er livet svart/hvitt før han har vært på gymmet – og fullt av farger etterpå. Trening er ikke et prosjekt. Det er et behov.

Hvis du ikke kjenner det på denne måten – hvis livet ditt allerede har farger uten trening – da fungerer ikke Arnold som inspirasjon. Du trenger et annet utgangspunkt. Et som faktisk ligner ditt eget.

Du kan lære mye av ekspertene. Men motivasjonen din må komme fra et sted som gir mening for deg – ikke nødvendigvis fra noen som lever på gymmet.

Så… hvorfor skal du trene?

Dette er det virkelige spørsmålet. Ikke hvordan, ikke når, ikke hvilken øvelse – men hvorfor.

Det finnes ingen riktig fasit, men ditt svar må være:

• viktig

• personlig

• betydningsfullt

• sterkt nok til at du tåler litt ubehag

For sannheten er brutal i sin enkelhet:

Trening krever ikke talent, intelligens eller spesielle ferdigheter. Det krever bare oppmøte – jevnt og trutt. Litt mer enn du gjør i dag.

Og nettopp derfor er det så avgjørende å finne ditt hvorfor. Det er det som gjør at du kommer tilbake også når du er sliten, travelt opptatt eller egentlig har lyst til å droppe det.

Tre spørsmål som hjelper deg å finne ditt hvorfor

1. Hva ønsker jeg at trening skal gjøre for livet mitt – konkret?

2. Hva skjer hvis jeg ikke tar grep nå?

3. Hva er det viktigste jeg ønsker å oppleve, mestre eller føle 10 år fra nå – og hvordan henger trening sammen med det?

Når du finner et svar som gjør at du får lyst til å komme i gang med første økt – da har du truffet noe ekte.

Motivasjon først. Selvdisiplin etterpå.

Selvdisiplin er ikke drivstoffet som får deg i gang – det er styringssystemet du bruker etter at du har funnet motivasjonen. Motivasjon er grunnen. Selvdisiplin er strukturen.

Og begge deler blir mye lettere når du vet hvorfor du gjør det.